MØT BUDEIENE PÅ GUROSTØLEN

Skrevet av Slettet bruker (3)29.07.2020

Marianne og Kristin heter de. Marianne er sjefsbudeie og sjefs-yster. Sammen med mannen Kjetil driver hun gården Larsgard i Hovet. Gården forsyner Gurostølen, Fagerdalstølen og Iungdalshytta med kyr for sommeren. Marianne har drevet Gurostølen i 23 år, og høster stor anerkjennelse for arbeidet.

Kristin er budeie. Hun er direkte, rett fram, og veldig hyggelig. Hun har vært med på mye, og hun vil noe spesielt. Hun har et ærend. Derfor er hun så glad for å være på Gurostølen: «Stige ut i tunet her er som å komme hjem. Her blir det vanskelig å reise fra.» Drømmen hennes? Skape en egen Gamalost. For Kristin er kultur både innovasjon og tradisjon. Hun har forkjærlighet for melkeforedling og surmelks-oster; ost av det som er igjen når en har lagd smør. Derfor: utvikle Gamalost. Kanskje henter hun oste-gull til Ostebygda?

Budeia er oppvokst på Geilo. Hun jobba i oppvasken på Ro Kro fra hun var 12 år, og synes det er stas med service, mat og tradisjoner. Hun er utdannet idrettspedagog fra Norges Idrettshøgskole, var på landslaget i rafting, og har gjort «alt du kan drive med på ski». Veldig glad i Hallingskarvet.

Kristin har bodd på museum. Hun og mannen var boende vertskap på Kvam bygdemuseum i Øystese i Hardanger. De driver nå kulturhuset Holmatun samme sted. Hun er også ansvarlig for kjøkkenet i nyetablerte, og mye omtalte, Hardanger Fjord Lodge i Mauranger, rett ved Folgefonna. Hun har vært med å etablere selskap med navn som «Bygdagnist» og «Hardanger åtgaum».

Hvordan har det seg at hun kom hit til Gurostølen? Hun studerer lokal matkultur i Ulvik i Hardanger. De er 10 studenter, og hun sitter på første benk, full av nysgjerrighet etter opphold både i Paris og Brussel. Hun ønsket å jobbe på en levende støl, og stølsoppholdet er praksis i utdanningen. «Det er et enormt privilegium å få være her», sier Kristin, som har fått yste på egenhånd. «Melk er tradisjonsbæring, –overlevering og –utvikling», understreker hun. Hun er tydelig på at en ikke kan lese seg til stølserfaringer, og slett ikke til «oste-forståelse»: «Du må røre litt til for at ….», «den må være mer gjennomsiktig», sier den erfarne læremesteren Marianne til budeia Kristin.

«Det er mange som trur at vi håndmelker kyra, håndvasker kjørlene, og går i stakk», sier Kristin. Selv går hun i dongeri, og setra er for henne en moderne produksjonslinje: Kyra kommer inn i øst-enden, melketanken står i midten, deretter ysteri og videreforedling. I andre enden er det salg av melkeprodukter. Og mulighet for en prat med lokale kunder.

Stølslivet er visst ikke for pingler; tidlig opp, og mye arbeid. Da er det nødvendig med en «budeie-hvil», en gang mellom klokka 11 og 13. Hun henger opp skilt: «Budeia kviler, bank derfor hardt så ho hører deg». Snakk om kundefokus!

Ellers? Alle er hjertelig velkommen til å se seg om, møte ekte budeier, slå av en prat og handle: rømme, smør, Ystil, Trøg-ost, Kronblom, Gamalost og produkter fra Ostebygda. Sånt må en ha på bordet! For Kjetil, Marianne og Kristin – og for oss andre – dreier dette seg om mye mer enn å foredle melk for salg. Det dreier seg om bærekraft, landskap, kultur, mat og sinn. Det er inspirerende, tankevekkende og gøy å besøke stølen. Møt budeiene på Guro-stølen du også!

Foto: Gunn Ingfrid Sæle
Tekst: Knut Helland